Den døve som hadde vondt for å tale
31 Siden forlot han Tyros-området igjen. Han tok veen om Sidon og dro mot Galileasjøen gjennom Dekapolis-landet. 32 De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham. 33 Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. 34 Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!» 35 Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent. 36 Jesus forbød dem å fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød det, dess mer gjorde de det kjent. 37 Folk var overveldet og forundret og sa: «Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.»
1.Sam 3,1-10
Herren kaller Samuel
3Gutten Samuel gjorde nå tjeneste for Herren, og Eli hadde tilsyn med ham. I de dager kom det sjelden ord fra Herren, og av syner var det få. 2 Så var det en gang Eli lå inne på rommet sitt. Øynene hans hadde begynt å svekkes, så han ikke kunne se godt. 3 Guds lampe var ennå ikke sloknet, og Samuel lå i Herrens tempel, der Guds paktkiste stod. 4 Da ropte Herren på Samuel. Han svarte: «Ja, her er jeg,» 5 og løp inn til Eli og sa: «Her er jeg; du ropte på meg.» Men Eli sa: «Nei, jeg ropte ikke på deg. Gå og legg deg igjen!» Så gikk han og la seg. 6 Da ropte Herren en gang til: «Samuel!» Og Samuel stod opp og gikk inn til Eli. «Her er jeg,» sa han; «du ropte på meg.» Men Eli svarte: «Nei, jeg ropte ikke, gutten min. Gå tilbake og legg deg!» 7 Samuel kjente ikke Herren, for Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham. 8 Så ropte Herren for tredje gang på Samuel. Han stod opp og gikk inn til Eli. «Her er jeg,» sa han; «du ropte på meg.» Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten. 9 Derfor sa han til Samuel: «Gå og legg deg! Og hvis han roper på deg igjen, skal du svare: Tal, Herre, din tjener hører!» Så gikk Samuel og la seg på plassen sin.
10 Da kom Herren og stilte seg foran ham. Han ropte som før: «Samuel, Samuel!» Og Samuel svarte: «Tal, din tjener hører!»
2 Kor 3,4-6
4 Denne tilliten har vi til Gud ved Kristus. 5 Vi er jo ikke selv i stand til å tenke ut noe på egen hånd. Det er Gud som gjør oss i stand til det, 6 han som også gjorde oss til tjenere for en ny pakt som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.
|