INNLEDNING
Valebø soknet fra gammelt av til Romnes kirke, og vannveien over Norsjø til den ærverdige middelalderkirken ble brukt i flere hundre år. Romnes kirke føyer seg til kransen av gamle steinkirker i Telemark og ble bygd omkring 1200. Alt i 1377 hører vi om "Rumanes kirkja" som var viet til St. Laurentius. Men da Romnes ble nedlagt som soknekirke i slutten av 1860-årene, ble både Romnes og Valebø flyttet til hovedsognet Holla. Dette likte folk i Valebø dårlig. De fikk lengre kirkevei, og dypt protesterte de i Holla herredsstyre,- men uten resultat. Mot en stemme, det var Eivind T. Lunde fra Valebø, ble det vedtatt å legge ned Romnes kirke. Det var naturlig at tankene om å skaffe seg sitt eget gudshus etter hvert vokste seg sterkere og sterkere. For folk i VaIebø var det tungvint å ta seg fram til Ulefoss og Holla kirke. Farlig kunne det også være mange ganger når Norsjø var i ulage. Bygdefolk i Valebø arbeidet med saken og lykkes omsider med sØknaden sin. Den 20. desember 1900 bestemte Holla herredsstyre at det skulle bygges kirke i Valebø. Og en bedre julegave kunne ikke bygdefolket fått.
Folk i eldre tider visste å finne fine plasser til kirkene sine. Dette kan vi i alle fall si om dem som fant plassen til Valebø kirke. Høyt og fritt ligger den, med utsikt over bygd og vann og blåner. Ja, engang var det slik, for i tidligere tider kunne de fleste i bygda se kirken. I seinere år er nok dette noe hindret av kratt og lauvskog. Et ønske ved 100 årsmilepelen var derfor at det kunne bli ryddet slik at kirken igjen kan få syne seg åpent.
Valebø kirke 100 år
Fra jubileumskomiteens beretning i 2003 ("Sakset fra Hollaminner 2004")
|