Valebo kirke 100 aar - Valebø Church - 100years
BYGGING OG INNVIELSE
Valebø kirke ble bygget i årene 1902 -1903. Formann i byggekomiteen var handelsbestyrer Trond J. VaIe, Ulefoss. Kostnadsoverslaget var beregnet til kr. 9500 og byggmester Svend Sigurdsen fra Skien fikk æren av å reise bygget. Murene er av kilt granitt, og veggene av reisverk. Etter planen skulle kirken ha 172 sitteplasser, men den er i dag godkjent for 150. Arkitekturen er typisk for tida omkring 1900. Vi finner mange kirker med samme form som vår: Lengderetningen er også den samme, - Øst - vest. Koret er heller lite,
og alteret har også fått liten plass, men ellers fungerer kirken bra. Altertavlen er en kopi av tavlen "Oppstandelsen" i Bragernes kirke i Drammen. Vi er imidlertid ikke sikre på om altertavlen er like gammel som kirken. Kirkeklokka som i sin tid ble gitt til gravplassen i Valebø, ble flyttet opp til den nye kirken og har i alle år siden kalt folk til messe, ringt inn høytider og også vært med når folk har tatt farvel med kjære sambygdinger.
Valebø kirke ble innviet St. Hansdagen, den 24. juni 1903. Og dette ble en stor høytidsdag for bygda. Folk strømte til fra alle kanter. Rutebåtene måtte gå ekstraturer både fra sør og vest og nord, fra Skien, Holla og Notodden. Det ble servert lapskaus ved brygga - i strålende vær. Seks prester var med på innvielsen. Det var Anton W. Valle fra Holla, Theodor Ording fra Solum, Jacob A. JervelI fra Sauherad, Ragnvald Gjerløw fra Lunde, Julius A. Kofod fra Bø og Conrad H. Krohn fra Heddal. Prestene gikk i prosesjon fra skolen ("gamleskolen") til kirken der prost Ording fra Solum foretok den høytidelige vigslingen. To dåpsbarn var det også denne dagen: Anders Solstad og Astrid VaIa. Fra 1903 og fram til kommunesammenslåinga med Skien i 1964 hørte Valebø til Holla prestegjeld.
RESTAURERING
Da det nærmet seg 50 års jubileum for kirken, vedtok Holla herredsstyre i samråd med folk i Valebø å foreta en omfattende reparasjon og oppussing. Kirken ble innvendig malt, i gult, blått og grønt. Fargekonsulent var Finn Kraft, og han laget også tegninger til fire nye brudestoler som ble laget ved Telemark Yrkesskole i Lunde. Det ble også samlet inn penger til nytt, vakkert dåpsutstyr: fat og kanne, og dessuten til sølvvase. De store lysestakene er laget av gullsmed Erling Juul personlig, og betalt etter hvert gjennom GS-banken. Utvendig ble det også gjort en del arbeid. Til sammen kostet dette mange penger, så midlene som ble innvilget og de som ble samlet inn, strakk ikke til. Det som manglet ble imidlertid betalt av godseier Løvenskiold. Både Holla kommune og bygdefolk har vist stor interesse for kirken. Det samme har Skien kommune gjort etter kommunesammenslåinga i 1964. Kirken har fått flomlys, og det er nå elektrisk oppvarming. Og det er bygd et nytt bårehus.
Spesielt var det litt av en merkedag for Valebø da nytt kirkeorgel ble innviet den 23. november 1973. Det var kveldsgudstjeneste i kirken og sogneprest Norgård talte. Organist John Bjerkestrand prøvespilte det nye pipeorgelet som var en gave fra Skien kommune og kostet 35 000 kroner. Sangerinnen Eva Kinserdal deltok også ved gudstjenesten. Samme kveld ble det nye grendehuset knyttet til skolen også innviet med stor fest. Og som ikke det var nok: ny skøytebane med flomlys anlagt på dugnad ved skolen, ble også tatt i bruk stor stas i Valebø denne novemberkvelden! I 1990 ble det ordnet med skikkelige sanitærforhold ved kirken. Både grunnarbeid og arbeid ellers ble stort sett gjort på dugnad. Uten en slik innsats ville det vært vanskelig å få dette til. Også til kirkens 100 års jubileum ble det foretatt en betydelig utvendig restaurering. Bygdefolket kan glede seg over kirken sin: nymalt og velholdt sto den der og ønsket velkommen til fine jubileumsdager, både i juni og seinere på høsten 2003.
KIRKENS PRESTER
Fram til kommunesammenslåing med Skien i 1964, hadde vi disse prestene fra Holla:
Anton W. Walle (til venstre), Nils R. Heyerdahl, Andreas Hauge, Hartvig C. Gjesdal, Ivar Smebye og Hjalmar Haugland.
Etter kommunesammenslåinga med Skien, har Valebø hørt til Gjerpen prestegjeld. Erling Laland var prost på denne tida, og Sigurd Laland ble vår prest.
Vår første sokneprest var Halvor Norgård. Videre har disse prestene vært knyttet til Valebø: Jan Helge Jansen, Kjell Otto Halvorsen, Per Oscar Berg, Jørg Dovland, Kjell Rugkåsa og Sigfred Sørensen.
Da det ble innført nyordning med menighetsprest, ble Berit Okkenhaug prest i Valebø. Hun tok ganske fort kontakt med skolen, og et fint og nyttig samarbeid så starten. Dette ble fulgt opp av Trygve Botnen - vår neste menighetsprest, og i dag av Geir Bekkevold.
ORGANISTER, KLOKKERE OG KIRKET JENERE
Dette er også viktige personer i kirken. I den tida Valebø hørte til Holla prestegjeld, hadde vi disse organistene: Karl Osdalen, Wilhelm Grytten, Andreas E. Sandbakken (Furuheim), Christence Dukane og Einar Furberg. Det første husorgelet, et amerikansk harmonium til 400 kroner, fikk vi i 1911, og det ble samlet inn penger til det. Orgelet vi har i dag er som
nevnt fra 1973. Vår første organist i Gjerpen prestegjeld var Aslaug Grinilia (i en kort periode - et år), men siden 1965 er det lngerid Lunde Spirdalen som har sittet på orgelkrakken i Valebø kirke. Det gjorde hun helt fram til 2000. Organist i dag er Lise Vittersø.
Av klokkere i Holla-perioden var Eivind Luthen den første. Deretter Anders Landgang, Jacob O. Sande, Olav Starheim, Henry Nergaard, Sverre Rotnes, Knut S. Hovda, Wilhelm Grytten og fra 1932 Knut Dukane. Fram til 1980 var han prestens trofaste hjelper. Alle klokkerne var i rekkefølge lærere i Valebø.
Den første kirketjeneren vi kjenner til var Pål Plassen. Så kom Karl Plassen og seinere Torgrim Larsen. Adolf VaIa overtok i 1937 og holdt på til 1980. Både Knut Dukane og Adolf VaIa ble tildelt Kongens fortjenstmedalje. I 1980 overtok Arne Aasland fra Luksefjell både som klokker og kirketjener. Han ble etterfulgt av Kristian Lunde i 1990. Oddbjørn Helgen vikarierte for Kristian i en kort periode. De har alle ivaretatt kirken og vært god støtte for prest og menighet.
For en tid siden ble den gamle prismelysekrona og vegglampene tatt fram og pusset opp. Et lite bord i koret er også gammelt. Tidligere var det mørke blått. Nå er det lutet og passer fint inn. Det ble feiret jubileum i en kirke som alle setter stor pris på. Måtte den også bli til glede og velsignelse for kommende generasjoner.
SØNDAGSSKOLEN
Valebø Søndagsskole er nok av god, gammel årgang, men det som er nedtegnet og oppbevart er bare fra 1957, og møtestedet var da bedehuset. Siden 1967 har søndagsskolen holdt til i kirken. Det var hjelpeprest Sigurd Laland som inviterte til det, og mente at det av flere grunner var et godt og velegnet sted for den unge del av menigheten. Her var de fleste døpt. Her blir de konfirmert, og mange velger å vies her, fordi de har fått et spesielt forhold til kirken vår. Søndagsskolen er en hjelpende hånd til barna / foreldrene for å formidle hva dåpen handler om og oppfordrer til.
KIRKEGÅRDEN I VALEBØ
Som tidligere nevnt, soknet Valebø til Romnes kirke fram til slutten av 1860-åra. Men da Romnes kirke ble nedlagt, måtte både Valebø og Romnes flytte til hovedsognet som var Holla kirke. Folk i Valebø likte ikke dette, og det kom derfor tidlig krav om egen gravplass. Den 16. februar 1867 bevilget Holla herredsstyre enstemmig 160 spesidaler av bygdemagasinets midler til denne gravplassen. Innbyggerne i Valebø kjøpte da jord like ved tømmerveIta ned for Opsal, satte opp gjerde og fikk bygd et lite klokkehus. Den ene av kirkeklokkene i Romnes kirke ble gitt til den nye kirkegården. Da Valebø fikk en egen kirke i 1903 ble denne klokka flyttet opp til den nye kirken, og nå - 100
år etterpå - høres fremdeles den lyse, vakre klangen fra den gamle Romnes-klokka.
Det sies at det var hensynet til Øygårdene som gjorde at gravplassen ble anlagt ved Norsjø. På den tida var det ikke vei mellom disse gårdene og Valebø. En var avhengig av å komme seg fram vannveien. Den første som ble gravlagt på den nye kirkegården var en liten gutt fra Maurflåttene, en husmannsplass som i dag hører til Galten. Folk i Valebø hadde vært med i vedlikeholdet av felles gravplass ved Romnes kirke men ble nå fritatt fra dette arbeidet. Vi kan vel ikke si at dette er en grei ordning med kirkegård som ligger så langt fra kirken. Men det er sjelden vi hører negative bemerkninger. Både folk i Valebø og andre som har familiegraver er flinke til å holde disse fine. Og det er også svært mange gamle graver på kirkegården, noe som vitner om at det er viktig å ta vare på minnet om slekta.
Valebø kirke 100 år Fra jubileumskomiteens beretning i 2003